JAKTCAMPHAREN
Fredagskvelden 21. september
pakka undertegnede utstyret for harejakt. For 5. år på rad skulle jeg være
instruktør på jaktcamp for ungdom i regi av Tranøybotn Og Omegn Jeger og
Fiskeforening.
Før klokka ringte på lørdagsmorran
ble jeg vekket av dunkerhannen Birk som ga fra seg noen pipelyder. Birk, som nå
er litt over 2 ½ år, er hentet på Koppang hos oppdretter Mård Stenersen. Den
unge hannhunden viste at i dag blir det fest. Jeg stod opp, fikk klærne på, og frokost
og kaffe i kroppen.
På turen utover mot
Bryggerhaug på Senja fikk jeg se deler av øya i all sin prakt, pyntet til fest
med septemberkjolen på. Jeg gjorde meg noen tanker om hvor heldige vi er som
kan være i og høste av en slik vakker natur. Når jeg kom opp til Sørlia speilet
naturen seg i det blikkstille Sørlivannet. Sangsvanene lå i sivet på motsatt
side, det var en vakker dag, en av de stille morgenstundene som jeg elsker, på
vei til jakt. På vei til eventyr og spenning.
Ungdommene var oppe og
utenfor teltet da jeg kom fram. De tre voksne hovedinstruktørene satt rundt
bålet og nøyt morgenkaffen. Jeg hilste på Sten-Gunnar Pedersen, Mats Stokmo og
formann i foreninga Per Midtgård.
Mens jeg snakket med
ungdommene om harejakt ble Birk sluppet, men det gikk noen minutter før han forsvant.
Det var som han sa:”Kom igjen, nå må vi ut i terrenget for å finne harepus”.
Sola reiste seg over plantefeltkanten i
sør-øst, og ga et flott lys innover Svanelvdalen. En god halvtime hadde gått og
ingen beskrik, ingen los. Er dette en av de få dagene vi ikke får høre musikk i
ørene? Den lovende hannhunden pleier å levere varene, han har allerede mange
harer på samvittigheten. Men Birk skuffer ikke i dag heller. Fra andre sida av
Bryggerhaugen hører vi Birk i full los. Han er inne i det store plantefeltet og
nærmer seg. Raskt får vi sekkene på ryggen, og går opp til ovarennet i
hoppbakken. Vi blir enige om å dele oss i 3 grupper. Per og noen ungdommer skal
postere inne i plantefeltet. Sten-Gunnar, Mats og en gjeng skal gå ned på andre
sida der lysløypa går. Undertegnede og en ungdom skal besette ”dødsposten”. Jeg
kjenner terrenget godt, og vet at haren nesten alltid kommer innom dødsposten.
Her er det skytemuligheter i flere retninger, et slags veikryss inne i det
store plantefeltet.
Losen går nedenfor oss. Jeg går fram for å gi
Johannes ei kort veiledning, og for å vise hvor haren sannsynligvis kommer.
Selv går jeg litt opp i terrenget, men ikke lengre enn at jeg ser Johannes.
Losen går og Johannes står klar på ”dødsposten”. Her
har flere harer måtte bøte med livet.Foto: Stig Larsen
Losen passerer nedenfor oss
og går sør-vestover. Etter hvert begynner haren å ture inne i plantefeltet ikke
langt fra oss. Jeg visker til Johannes at vi skal bevege oss stille inn. Jeg
skøyt en hare på samme plass for bare 14 dager siden. Da vi er på plass,
trenger vi ikke vente lenge. Haren kommer hoppende rett mot oss. Johannes er
klar, men det er for tett mellom granleggene til å skyte. Haren dreier av bare
Etter lyden å dømme kom ikke haren i den samme
strengen. Den vil komme på oss! Jeg legger inn skudd i geværet. Jeg hadde ikke
ladet tidligere fordi jeg gjerne ville at Johannes skulle få sjansen. Plutselig
kommer haren hoppende inn i mellom granleggene. Det er tett, men
jaktinnstinktet mitt tar fullstendig overhånd. Jeg skyter et skudd, og
resultatet blir ei skadeskutt gran!
Sten-Gunnar kommer inn over
radioen:”Fikk dokker han”? Jeg måtte bare gi et negativt svar, og fortalte
kortversjon om det som hadde skjedd hittil. Han kunne fortelle at de hadde sett
haren 5-6 ganger allerede, og at han kom på samme plass hver gang. De skulle nå
stille inn og forsøke å få felt den.
Sten-Gunnar ”Haredødaren”Pedersen med et fornøyd glis etter det første
harefallet for dagen. Det skulle bli ett til! Foto: Stig Larsen
Undertegnede og Johannes sto
på dødsposen å snakket om hvorfor undertegnede bomma, da plutselig et skudd gjallet
nede fra lysløypa. Det varte ikke lenge før Sten-Gunnar kom inn over radioen å
meddelte at haren var felt. Jeg gratulerte, og vi gikk den korte veien ned til
samlingspunktet. Her møtte vi oppspilte ungdommer som alle kunne fortelle at de
hadde sett haren 6-7 ganger.
Birk fikk velfortjent veide
etter godt arbeid. Ungdommene fikk se hvordan man veider ut en hare. Etterpå
skar jeg ut ytrefiletene og beinet ut lår og boger, og skar kjøttet i terninger.
Noen av ungdommene ble sent ut i terrenget for å plukke kantareller. Når vi kom
tilbake til teltleiren skulle alle få en smak av markens grøde.
Bålet var allerede tent, og
vi satte oss ned for å ta en pause. Pølser, bacon og jaktprat. Godt vær og
vellykket jakt, kan man ha det bedre?
Her er hele jaktlaget:
Fra venstre Mats, Nils, Johannes, Sten-Gunnar, Trine, Per, Ken-Gjøran, Joakim, Kristoffer,
Andreas, Josef og dunkerhannen Birk. Foto: Stig Larsen
Etter en lang og god pause
gikk vi til hovedleiren. Rundt bålet satt ungdommene klar til å smake på dagens
fangst. Alle var enige om at dagens første del hadde vært spennende og morsom.
Etter en time ble Birk sluppet på nytt. Det varte ikke lenge før vi hørte et
kraftig beskrik. Birk tok ut haren nede mot Svanelva. Ikke lenge etterpå måtte
hare nr. 2 for dagen bøte med livet. Men det er en annen jakthistorie.
Programmet for neste dag var
allerede planlagt. Gruppa skulle på rypejakt med og uten hund på fjellet Daumannen
på Senja. Og undertegnede fikk høre rykter om at 4 ryper og en hare ble felt
denne dagen.
Stig Larsen, Silsand,
Tranøybotn Og Omegn Jeger og Fiskeforening
Mats Stokmo viser
panna med fersk harekjøtt og nyplukkede kantareller. Det ble en god smak på
alle. I bakgrunnen Josef, Joakim, Nils
og Sten-Gunnar.